Om statskupp

Kjære leser,

Jeg forsøkte å runde av brevet forrige uke på en noenlunde optimistisk måte, men det er jo svært, svært dystre tider i USA. Det er ikke bare bistand, utdanning og forskning som er under angrep fra Trump, Musk & co, men i grunnen hele prinsippet om en rettsstat med politisk uavhengige institusjoner. 

Skal man kalle det som foregår i Washington for et statskupp? Historikeren Timothy Snyder er én av flere som ikke er i tvil, og han har en viss ekspertise på feltet - og var tidlig ute med å ta Trumps politiske linje på alvor. Uansett hvilket ord man bruker er det liten tvil om at en udemokratisk maktovertakelse er i ferd med å finne sted.

En av grunnene til at det ikke er så mye å lure på er at den overordnede planen som følges av Trump og hans allierte, Elon Musk inkludert, er åpent tilgjengelig og har vært det en stund: Project 2025, produsert av tankesmien The Heritage Foundation. 

Å oppsummere dette prosjektet er en ganske omfattende jobb - dokumentet er på over 900 sider - og det er mye der om «familieverdier» og ymse reaksjonære ambisjoner. Et av de viktigste momentene er imidlertid ambisjonene om å samle så mye makt som mulig direkte under presidenten, altså et brudd med det maktfordelingsprinsippet som er ekstremt viktig i den amerikanske politiske tradisjonen (og bærende i grunnloven). 

Heritage har vært en del av det republikanske etablissementet i flere tiår; dette er et ikke et manifest fra ytterkanten av politikken, men et solid forankret politisk program, som vi nå ser folde seg ut. Det er kanskje det mest uhyggelige. 

Prinsippet om maktfordeling har blitt utfordret mange ganger i USA, av presidenter som gjerne skulle klart seg uten begrensninger fra lovgivende og dømmende makt. Under George W. Bush ble doktrinen om «the unitary executive» brukt for å bekjempe motstand mot Irak-krigen; det går lengre linjer tilbake til Richard Nixon, til dels også til Franklin Roosevelt. Men kombinasjonen av en autoritær leder, et styrende parti uten noen vesentlig motstand, og en plan som helt eksplisitt handler om å samle all makt i noen ganske få hender er ikke mindre farlig av den grunn. 

Sagt på en annen måte: Det er mange aktører i det politiske systemet her borte som gjerne skulle hatt en keiser, ikke en republikk.

Det er ganske spesielt å være i Berkeley mens dette utspiller seg. De færreste er i tvil om hva som foregår, og motstanden organiseres gjennom demonstrasjoner, søksmål og i mange andre former - men Washington, D.C. er veldig langt unna. 

Sist helg var jeg innom Moe’s Books, en av de største og beste uavhengige bokhandlerne i Berkeley. Det virket passende å plukke med den boken der den romerske historikeren Tacitus skriver om overgangen fra republikk til imperium - om hvor raskt elitene sluttet opp om det nye systemet, på grunn av frykt og opportunisme. Mark Zuckerberg er visstnok svært opptatt av romersk historie (som man ser på sveisen) - vi får anta at han har lest sin Tacitus.

Ikke så mye lystig å skrive hjem om denne uken, med andre ord. Annet enn å minne om at ingen keisere regjerer evig. Og, for så vidt, at de indre motsetningene i Trumps koalisjon kan være større enn det later til for øyeblikket

Jeg har gjort meg noen tanker om den koalisjonen vi står overfor - høyrepopulistene og tech-milliardærene - og hvilke fiendebilder som bringer dem sammen. Men det får vente til neste uke.

Gode hilsener,

Jan